Glassfiber er mer varmebestandig enn organisk fiber, ikke brennbart, korrosjonsbestandig, har god varme- og lydisolering (spesielt glassull), høy strekkfasthet og god elektrisk isolasjon (som alkalifri glassfiber). Den er imidlertid sprø og har dårlig slitestyrke. Glassfiber brukes hovedsakelig som elektrisk isolasjonsmateriale, industrielt filtermateriale, anti-korrosjon, fuktsikker, varmeisolerende, lydisolerende og støtdempende materiale. Det kan også brukes som et forsterkende materiale for å lage forsterket plast eller forsterket gummi, forsterket gips og forsterkede sementprodukter. Å belegge glassfiber med organiske materialer kan forbedre fleksibiliteten og brukes til å lage emballasjeduk, vindusskjermer, veggduk, dekkduk, verneklær og elektrisk isolasjons- og lydisolasjonsmaterialer.
Det generelle konseptet med glass er at det er en hard og skjør gjenstand og ikke egner seg som konstruksjonsmateriale. Men hvis den trekkes inn i en tråd, økes styrken kraftig og den har mykhet, så etter å ha blitt kombinert med harpiks for å gi den en form, kan den endelig bli et utmerket strukturelt materiale. Styrken til glassfiber øker når diameteren minker. Som et forsterkende materiale har glassfiber følgende egenskaper. Disse egenskapene gjør bruken av glassfiber langt mer omfattende enn andre typer fiber, og utviklingshastigheten ligger også langt foran. Dens egenskaper er oppført som følger:
(1) Høy strekkfasthet og liten forlengelse (3%).
(2) Høy elastisitetsmodul og god stivhet.
(3) Stor forlengelse innenfor elastisk grense og høy strekkstyrke, slik at den absorberer mye slagenergi.
(4) Det er en uorganisk fiber, ikke brennbar og har god kjemisk motstand.
(5) Lav vannabsorpsjon.
(6) Dimensjonsstabilitet og varmebestandighet er begge gode.
(7) God bearbeidbarhet, kan gjøres til produkter i forskjellige former som tråder, bunter, filt og vevde stoffer.
(8) Gjennomsiktig og kan overføre lys.
(9) Utviklingen av et overflatebehandlingsmiddel med god vedheft til harpiks er fullført.
(10) Lav pris.